Det å ville, er så mye mer enn det å gjerne ville

I Troms kan vi være fornøyd med fremgangen i ungdommens fullført og bestått i videregående opplæring. Fremgangen har pågått jevnt og trutt i flere år, men nå øker den kraftigere. Det trengs, for det er fortsatt ikke noe galt med drikkevannet i Troms. 

Det er nemlig vanskelig å få øye på bevis for at ungdommen i Troms har dårligere læringsforutsetninger enn gjennomsnittet i landet. De nærmer seg gjennomsnittet i landet når det gjelder fullført og bestått, og vi tror at de tar det igjen i løpet av 1 – 2 år. Vi kan være glade for det, men nå må vi ville mer. Troms-samfunnet har gjort en god jobb, prioritert riktig og yt god og riktig innsats frem til nå. Men det er ikke nok fremover, nå vi må ville mer. Vi har de beste ungdommene vi noen gang har hatt, aldri har de vært bedre. Det er det nok bevis for. Forskning, statistikk og våre egne erfaringer forteller oss det. Vi har et yrkes- og næringsliv som virkelig vil og tar et samfunnsansvar utover egen bedrift/organisasjon. Det er stor politisk vilje, både nasjonalt og regionalt til å prioritere opplæring. 

I Troms så vet vi hva som skal til for å skape god opplæring. Vi vet også hva som skal til for å skape bedre opplæring. Vi har egentlig ressurser nok, vi har kompetente mennesker nok i alle ledd, det er ikke det som mangler. Det som gjenstår, er å gjøre det vi vet virker enda mer. Vi kan og vi vet, dermed er spørsmålet som gjenstår å finne svar på; vil vi nok? Piet Hein skrev en gang at «det å ville, er en smule mer enn det å gjerne ville».

Vi er egentlig sikre på at de fleste vil nok, så det er aller mest opp til oss ledere å vise at vi virkelig vil, og ikke bare gjerne vil. Vi må vise det i handlinger, i prioriteringer, i utholdenhet og ikke vingle og feige ut når prioriteringer blir vanskelig. Det vanskelige er som oftest rett å gjøre.

I Troms skal vi aldri mer være fornøyd med at våre ungdommer har dårligere læringsresultater enn gjennomsnittet i landet. Vi vil mer og vi klarer mer!

God sommer!

Rundt grøten!

Noen ganger kan vi lure på om vi virkelig VIL gjøre noe med et problem. Det er stor forskjell på å gjerne ville og det å ville, skrev Piet Hein en gang for lenge siden. Det er presist når det gjelder en del samfunnsproblem. Kan ansvaret oppsmuldres, ja så ser det ut for å være en besnærende løsning for samfunnet i dag.

Samfunnsproblem: Alt for få ungdommer får læreplass.

Vi er mange som har ansvar for dette, og kan vi skylle på andre så unngår vi å gjøre noe selv. Så derfor skylder vi på ungdommen som ikke fullfører, som har for stort fravær osv.  Det er rett og slett sprøyt, de aller fleste som ønsker seg læreplass og vil bli fagarbeidere i nasjonens tjeneste har både karakterer og helt normalt fravær. De er rene og ordentlige ungdommer. Det høres imidlertid ut som at ungdommen stryker i alle fag, er stort sett borte og er uansvarlig, og at det er det som er hovedårsaken. Det er rett og slett sprøyt, det er mindretallet de snakker om da. Dagens ungdom er vesentlig bedre på mange vis enn før, gi dem en utdanning og opplæring i skole og yrkesliv som finner dem der de er i dag, som tar utgangspunkt i det og ikke noe som er tilpasset fortiden. Gjør det fort også, ellers vil vi alle få konsekvensene som en bumerang tilbake når vår egen ungdom ikke får utvikle sin kompetanse og bidra i samfunnet. Mangelen på fagarbeidere er det ikke bare ungdommen som får slite med, samfunnet får de største konsekvensene i fremtiden. Det er du og jeg, det er vi som må betale for at vi unnviker å gjøre noe med problemet og heller går rundt grøten.

Norge har stor mangel på fagarbeidere, og den er økende i årene som kommer. Vi har ikke nok ungdommer til å fylle opp i de kommende arbeidsplassene, og vi har ingen å miste.

Problemet er storsamfunnets, og vi må slutte å gå rundt grøten eller skylde på ungdommene og heller gjøre noe med situasjonen.

Jeg har lyst til å utfordre alle som har medansvar eller deltar i debatten om hvordan gjøre yrkesfag attraktivt, til å levere minst et konkret forslag til løsning før man sier noe som helst om hva som er problemet. Vi må slutte å snakke om problemet, og heller gjøre noe med det. Vi må slutte rundgangen rundt grøten, la musene holde på med det i juletiden.

Det er ikke noe feil med dagens ungdom, vi har ingen å miste, vi har bruk for alle ungdommene!

Hva skal stå på din varedeklarasjon?

Har du tenkt over hvem du er, eller hva du står for? 

Har du tenkt på hva du vil skal stå på din varedeklarasjon? Det er det jeg har tenkt å skrive om i dag.

Definisjon på varedeklarasjon, er korte opplysninger om en vares kvalitet og egenskaper, gitt på varen eller dens emballasje. Det vil jeg skrive om i dag.

En gang for lenge siden, ja for veldig lenge siden. For ca. 400 år før år 0, skrev Aurelius Prudentius en dikt som helt siden da har påvirket den vestlige verdens måte å forstå moral, etikk og menneskets utvikling på. Dere har kanskje sett filmen ”Seven”? Den handler om de syv dødssyndene, og diktet ”Sjelens kappestrid” fra år – 410 handler om hvordan de gode dydene kjemper mot de dårlige lastene.

Raseri – angriper tålmodigheten

Barmhjertighet kjemper mot grådighet

 Innsatsvilje står i mot latskap

 Tilgivelse kjemper mot Vrede

 Godhet og Misunnelse står mot hverandre

 Kyskhet strider mot Begjær

 Måtehold - Fråtseri kjemper, og

Ydmykhet står i mot selvhevdelse og egoisme.

Kampen er med andre ord gammel, og den er ikke over. Det spørs om den noen gang blir over. Det å utvikle seg som menneske består blant annet i å stå i denne kampen selv.  Det er på mange måter denne kampen som avgjør hva som skal stå på varedeklarasjonen din.

Børre Krudtå´s varedeklarasjon kunne sett slik ut:

Denne karen består av følgende:

Innsatsvilje 5%

Latskap: 20%

Vrede: 15%

Tilgivelse: 35%

Respekt for andre: 25%

 Osv.

Hva skal stå på varedeklarasjon din?

Historien har vist oss at  samfunn hvor de dårlige lastene leder i kampen mot de gode dydene, ofte går til grunne eller stanser opp i sin utvikling.

Vi kan vel alle sammen se for oss noen samfunn som eksisterer i dag, og som nå bærer preg av at den ene siden er i ferd med å vinne kampen….

Hellas sliter kraftig som samfunn for tiden, problemet der dreier seg om at verdiene er smuldret bort fra det samfunnet som nærmest var de første til å sette ord på verdier.

Samfunn der IS står sterkt opplever dramatiske hendelser og kraftige brudd på menneskerettighetene. Merkelig, men slik kan det gå når de gode dydene taper.

Hvilke andre verdier enn de gode dydene trengs i dag? Det er de unge, og litt vi voksne, men mest de unge, som skal skape samfunnet vi skal leve i fremover. Hvilket samfunn vil vi ha? Hva skal stå på samfunnets varedeklarasjon?

100% egoisme?

Eller 50% generøsitet og 50% egoisme?

80% fråtsing og 20% måtehold?

De som bestemmer hva som skal stå på varedeklarasjonen er de som skaper samfunnet de lever i, så vi bør være beviste og ikke bare flyte med, få det til å bli slik vi vil ha det, og med vilje!

Dersom jeg kunne bestemme en ting i tillegg til de gode dydene, som skal stå på samfunnets varedeklarasjon, vil det være noe om menneskenes evne til å skape synergier.

Synergi er et ord som kommer fra gresk, og som opprinnelig betydde å arbeide sammen. Positiv synergi er når 1+1 blir mer enn 2. Det skjer mye oftere i virkeligheten enn vi trur, det er bare i matematikken det ikke er slik.

I medisinens verden for eksempel, betyr synergi resultatet av muskler som trekker i samme retning, og som sammen presterer mer enn hva de i sum ville gjort hvis de hadde arbeidet hver for seg.

Nå er det snart Jul, og da vi kan ønske oss noe. Dersom jeg kunne ønske meg en ting på min varedeklarasjon, så ville det være at det stod mange % respekt for andre. Det står nok ikke mange nok % der nå, men det er det jeg vil skal stå der til slutt.

Hva vil du ha på din varedeklarasjon, hva vil du stå for?

Det er nå vi skaper det, nå og fremover. Vi bør ta grep og styring over hva vi er og står for.

På veien fremover, husk dette:

 Ingen er bare det du ser, fordi vi alle er mer enn du ser!

Frafall og frafall, fru Blom?

Supert at media og det offentlige Norge setter lys på manglende gjennomføring av enten grunnskole eller videregående opplæring. Skulle bare ønske at det ble satt på et skikkelig lys, et som kunne belyse situasjonens kriker og mørke kroker, og ikke et som  bare ser ut som et pisshull i snøen.

Det er bruk for et skikkelig flomlys med rett kelvin-verdi, som kan gjøre at vi ser situasjonen som den er og ikke narres inn i et forvirringens slør. Nå sløres det til med påstander og ”faglige meninger” som får meg til å lytte etter tåkeluren fra barndommens Vardø. Noen uriktige påstander må avsannes før de får bli en myte:

1.     Videregående opplæring er ikke det samme som videregående skole. Reform 94 innførte dagens modell for videregående opplæring med 2 år i skole og 2 år i lære i bedrift. Læretiden består av to deler: ett år opplæring og ett år verdiskaping.

2.     Det er noe feil med ungdommen i dag, derfor faller de fra.

Reformen ble gjennomført i samråd med partene i arbeidslivet, som ved en intensjonsavtale sa seg villige til å bidra med nødvendige læreplasser. Det er vel det største ”sviket” i denne intensjonen fra starten av 90-tallet, det er ikke i nærheten av nok læreplasser! Det blir ikke flere læreplasser av at ungdommen er annerledes. Ungdommen må sammen med skolene skape mer læring og bedre kompetanse, men det skaper ikke flere læreplasser, som er hovedproblemet.

Vi har de ungdommene vi har, og vi får de ungdommene vi fortjener. Skolene må i mye større grad tilpasse seg ungdom av i dag, og yrkeslivets behov, der har vi mye igjen.

3.     Det må forskes på tiltak som virker.

Problemet er ikke at vi ikke vet hva som virker, noen vet! Men de tiltakene er ikke flotte og prangende nok til at politikere og media er interessert. Det fins i dag mange grunnskoler, videregående skoler, enkeltlærere og til og med TV-program som viser at det ikke er kompliserte tiltak, basert på at det er noe feil med ungdommen, som virker. Hvor mange skoler med gode læringsresultater er det som blir forsket på, eller nedrent av vitebegjærlig media som ønsker å belyse tiltak som virker? Nei, det ser ut for at sigarføringen må være i fokus for at det skal skje!

4.     Det offentlige er en del av yrkeslivet, men er den dårligste i klassen når det gjelder å skape nok læreplasser. Flere store kommuner har politiske vedtak om at de ikke skal ta inn nye lærlinger, og da må nødvendigvis venterommet fylles opp for de som ikke får bli med på reisen mot fagbrevet. Helse og oppvekstfagene brekker snart ryggen dersom ikke yrkeslivet skaper flere læreplasser. I Midt-Troms er ca. Halvparten av de som pr. 01.09.14 enda ikke har fått læreplass, er nettopp fra Helse og oppvekstområdet. Samtidig ropes det etter flere fagarbeidere i helse og oppvekstsektoren, så her har systemet spilt fallitt.

5.     Frafallet i yrkesfagene er på ca. 50% eller andre tall i den duren.

Det er ingen yrkesfag i Troms, som i skoledelen har 50% frafall. Gjennomføringen i skole er betydelig større, og mange yrkesfag på enkelte skoler har over 90% gjennomføring, uten at alle de får læreplass av den grunn.

6.     Det er noe feil med elevene.

Skolene i Norges samlede bruk av spesialundervisning som ikke virker, er vel et slags bevis på at det ikke er noe feil med elevene. For elever som kommer inn i verden av spesialundervisning, kommer som regel sjelden ut igjen. Minst halvparten av landets spesialundervisning virker ikke, men stopper ikke der. Den er direkte reduserende på elevenes læringsutbytte. Dette beviser forskning gang på gang, men skoleverket fortsetter med feil medisinering. DET ER IKKE NOE GALT MED ELEVENE I NORGE! Skolen må tilpasse seg den virkeligheten vi er i, vi har de elevene vi har.

Selvrespekt - hva er det?

Det er selve grunnfjellet i din personlighet! Men må ikke forveksles med selvtillit, som handler mer om egen tro på at man vil lykkes med det man skal til med.
Selvrespekten stikker mye dypere.

• Selvrespekten forteller oss på sin egen måte hvilken verdi vi setter på oss selv. Hvordan vi føler oss kan ha stor betydning for hvordan vi forholder oss til de ulike situasjonene livet byr på. Det er ikke en entydig sammenheng mellom den og hvor godt det vil gå, men den har stor betydning. Den har også stor betydning for det som er utenfor oss selv. Den sies ofte å være kjernen i vår menneskelighet. Derfor er den så viktig for vår påvirkning på andre mennesker, dyr og naturen ellers.

Mennesker med høy selvrespekt har en tendens til å stimulere andres selvrespekt mer enn de med lav selvrespekt. Her kan vi ane en runddans som kan gå godt med god rytme og flyt, eller mer stakkato og oppstykket.Men heldigvis er vi ikke bare avhengig av andres påvirkning på oss selv. Vi kan nemlig gjøre mye selv, og det viktigste er faktisk de dommene vi feller over oss selv. Derfor skal vi være ærlig mot oss selv, følge våre overbevisninger – i sær når det er tyngst, for da virker de best!

Hvor er vi vendt?

Det er stadig fokus på det å realisere seg selv, finne ut hvem vi er  - finne seg selv. Tanken er kanskje at vi på den måten skal bli trygge og sikre på oss selv, og dermed ha det bedre. Men er det riktig fokus? Hvor bærer det om vi ser inn over og ikke ut over?
Ser vi i et større perspektiv, er det mye mer interessant å spørre om hvor vi er vendt, hva ser vi mot og hvor har vi tenkt oss? Det er det som gir oss retning, og kan fortelle mye mer om oss. Vissheten om hvor vi er vendt vil gi oss den tryggheten vi trenger.

Vi trenger å tro på noe større enn oss selv og vi trenger å høre til i noe litt større enn oss selv. Vi burde være mye mer opptatt av hvor vi er vendt, enn å finne ut hvem og hva vi er!

Churchill, kunst og kultur

Under 2. Verdenskrig stod situasjonen og tippet mellom krigsmaktene, og

sterke krefter I England foreslo for Churchill at de skulle bruke enda mer penger på krigsmaskinen. Pengene skulle hentes fra kutt I kunst og kultur.

Churchill svarte et av sine mest kjente “sayings”:

"Then what are we fighting for?"

Kan økt gjennomføring i videregående skole koste mer penger?

Nei, selvsagt gjør det ikke det. Skoleverket har jo i lang tid selv dokumentert det. Det er ingen sammenheng noen steder i landet på at jo mer penger som brukes i skolen, så øker gjennomføringen. Det handler rett og slett ikke om det. Det dreier seg om måten man arbeider på, de ansattes læringssyn og måten som menneskene møtes på i læringssituasjonen. Det fins jo så mange eksempler fra skoleverket som viser at det ikke koster mer penger, skoler rundt om i landet har vist at når man arbeider annerledes så virker det.

Bardufoss Høgtun vgs er et slikt eksempel.

Skolen har over en treårs periode forbedret gjennomføringsgraden til sine elever fra 75% til 88%, mens elevenes inntakspoeng har vært uendret. Det er ikke forsket på skolens resultater, men det kan være interessant å se på hva er gjort i denne perioden.

Bardufoss Høgtuns utviklingsarbeid har dreid seg om å etablere og utvikle tverrfaglige team rundt elevene. Gjennom mer og bedre praksis- og yrkesretting av fag oppnår vi at elevene ser sammenheng mellom fagene og opplever at undervisningen gir mening.

Tydelige resultater

Resultatene isolert for  skoleåret 2012/2013 viser en klar positiv endring både i antall stryk til eksamen og standpunkt, og innenfor antall ikke vurdert i standpunkt.

·      Antall elever med ikke vurdert gikk ned fra 52 til 8 elever i løpet av skoleåret.

·      Antall strykkarakterer gikk ned fra 60 til 35.

·      Antallet på elever som sluttet i løpet av skoleåret gikk ned fra 4,4 % til 2,95 %.

·      Antall fraværsdager har fortsatt å minke, og er nå nede i 9 dager i gjennomsnitt.

·      Fullført og beståttprosenten er 88 %. Det er en klar forbedring fra året før.

Tverrfaglig teamorganisering og tettere individuell oppfølging av enkelteleven, har gitt lærernes gode undervisning større effekt og bedre resultater. Elevundersøkelsen viser også en forbedring innen elevenes motivasjon for læring, som vi mener også dette har sammenheng med den tverrfaglige teamsammensetningen og yrkes- og praksisrettingen.

Noen ganger blir 1 + 1 ikke bare 2, men 3!

Vi er en skole som tror at deling av kunnskap, informasjon og erfaring er den nye makten. Dette innebærer at samhandling og interaksjoner mellom mennesker har høy status og vektlegges. Dette gjelder både mellom ansatte og mellom elever. Det oppstår effekter i elevenes læringsarbeid som ikke ville vist seg uten dette perspektivet. Elevenes sterke sider har klart bedre forutsetninger i et slikt læringsmiljø, og dette bidrar til å skape et bedre mestringsklima.

Hensikt og mål med tverrfaglige team

Hensikt og målsettinger er viktige for å holde relevans og fokus. Slik skaper vi også motivasjon og vitalitet i teamet. På Bardufoss Høgtun har vi følgende mål for våre team:

·      Elevene skal oppleve sammenheng mellom fagene sine. Her ønsker vi stor grad av frihet til å prøve ut både nye og gamle metoder.

·      Praksis- og yrkesretting av fellesfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at elevene opplever at utdanningen gir mening.

·      Fagene på studieforberedende og idrett skal forberede elevene på fremtidig utdanning og arbeidsliv. Dermed gis elevene en opplevelse av at det de lærer på skolen er relevant for deres fremtid.

Ingen er bare det du ser

Vår virksomhetsplattform fremhever verdier som bidrar til et mestringsklima basert på selvrespekt og verdighet. Dette vises gjennom:

·      oppfordring til samarbeid

·      stor utveksling av tanker og ideer

·      læring og utvikling (prosess) er i fokus.

·      oppmuntring til utprøving av nye ting og nye løsninger (kreativitet)

·      fokus på prosessen fremfor resultat

·      målfokus kun på felles mål

Vi tilstreber oss å se forbi det ytre og umiddelbare. Flere av skolens ansatte leser for eksempel bevisst ikke elevers sakkyndige utredninger før de har møtt og blitt kjent med eleven selv. Det gjør vi fordi vi ønsker å se eleven med friske øyne, og se etter mestringsmuligheter og styrker som kan gi elevene fart og motivasjon i læringsprosessen. Søren Kierkegaard skrev at hemmeligheten bak all hjelpekunst er å finne den som skal hjelpes, og starte der. Det er egentlig det vi gjør på Bardufoss Høgtun.

På Bardufoss Høgtun finnes ikke begrepet ”svake elever”. Vi har alle våre egne utfordringer, og de med flest har faktisk en tendens til å være eller bli de sterkeste. Svake elever er et kunnskapsløst begrep.

Skolens metode:

Vi har lykkes svært godt med vår satsing og prioritering. Vår virksomhetsplattform og verdigrunnlag ser ut for å virke godt når vi er trofast mot den og gjør naturlige prioriteringer basert på den. Dette gjør at elevene opplever sammenheng mellom fagene sine, og det gir mer opplevd mening i læringsarbeidet. Hovedfaktorene i vår arbeid har vært:

·      etablering av tverrfaglige team rundt elevene

·      yrkesretting og praksisretting

·      tilpasset opplæring basert på skolens verdigrunnlag

·      alle ansatte og alle ressurser brukes i samme retning

 Det er ikke penger og økonomi som er avgjørende, og vi har ikke hatt noen spesielle midler til denne satsingen. Det beste i livet er fortsatt gratis! Vi kommer i tiden fremover til å satse på elevmedvirkning, egenveiledning og vurdering for læring i 13/14. Dette for å være i en stadig utviklingsprosess, og skape enda bedre forutsetninger for elevenes læring.